Hey,girlie!
Fra et hjerte til et annet
Jeg har lenge følt at jeg er her for å tjene kvinner.
At det skulle være med boudoirfotografi ble åpenbart for meg i 2019 da jeg booket min egen sesjon hos venninne og kollega Silje Alice Tomren (Sval fotografi, det er hun som har tatt disse to bildene av meg). Det som i utgangspunktet var tenkt som en morgengave til mannen min på bryllupsdagen vår viste seg å være en tiltrengt gave til meg selv.
Jeg backet nesten ut, flere ganger. Var fysisk uvel og hadde vanskelige tanker om meg selv og kroppen min. Når dagen kom følge jeg meg uforberedt og usikker, og at jeg faktisk møtte opp er intet mindre enn ett mirakel. Småskjelven gikk jeg inn på toalettet og skiftet til det spicy undertøyet jeg hadde kjøpt for anledningen. Jeg var litt utenfor meg selv da jeg såg meg rett i øynene i speilet og sa høyt:
Nå er jeg her, og nå bare gjør jeg det. Nå bjudar jeg på.
Jeg gjorde det, og etterpå følte jeg meg 🔥ON FIRE🔥
Om du er som meg, så har kanskje du også vokst opp til historien om at du ikke helt passer inn. At du ikke er (...) nok.
Da har du sikkert kjent de kvasse kantene av et knust selvbilde. Du har sikkert følt tyngden i hjertet av å forsøke forandre deg selv til noe annet, ulykkelig fast i en syklus hvor du stadig jager etter noe utenfor deg selv.
Til deg vil jeg si...
...verden har ikke behov for at du er lik "alle andre".
Den har derimot et desperat behov for akkurat deg. Ditt fulle og hele nydelige selv, med alle de unike gaver og perspektiver som bare du bringer til bordet. Du er helt enestående, og det ville vært en tragedie om du ikke lot deg selv skinne som den stjerna du er.
Så, screw fitting in. Du er en magisk enhjørning og trenger å blir feiret, NÅ.
Jeg er Nadia
Og min historie er langt i fra unik.
Faktisk så er den så basic og generisk og repeterende, at jeg nesten spyr av tanken. For hvorfor er det egentlig slik at jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har møtt en kvinne med et uproblematisk forhold til kropp, mat og sitt eget selvbilde?
Hvorfor telte mamma kalorier og hatet lårene sine, og hvorfor snakket bestemor stygt om kroppen sin fremfor meg da jeg var et barn? Når jeg senere gikk ned i vekt ble jeg applaudert av tante, og når jeg gikk opp igjen ble jeg kritisert av verden.
Venninner og kvinner som jeg forguder finner "feil" i sine egne gudinnelige speilbilder og jeg vet ærlig talt ikke hvor mange flere løgner jeg makter å høre vi kvinner si om oss selv.
Løsningen er pinlig åpenbar
... og den starter med oss.
Istedenfor å repetere de integrerte usannhetene om kroppene våre, la oss våge å bryte fri og omfavne den sannheten som virkelig betyr noe - at vi er vakre og verdifulle, akkurat som vi er.
Istedenfor å trykke oss selv og hverandre ned, la oss heller løfte og støtte hverandre, for det er i fellesskapet at vi finner styrke.
Og darling, du kan bare løfte oppover fra der du selv står, så gjør verden en solid tjeneste og løft deg selv først. Når du omfavner din egen verdi, kan du inspirere andre til å gjøre det samme 🖤